Sist endret: 05.06.2024
Fotografering er en kunstform som krever kunnskap og forståelse av ulike tekniske aspekter. En av de viktigste faktorene å mestre er eksponering. Eksponering handler om mengden lys som når bildesensoren eller filmen i kameraet ditt. Ved å forstå hvordan du eksponerer et bilde riktig, vil du være i stand til å fange fotografier med ideell lysstyrke og detaljer både i skygger og høylys.
Denne omfattende artikkelen tar for seg eksponering i detalj og hjelper deg med å forstå de tre viktigste kamerainnstillingene: lukkerhastighet, blenderåpning og ISO. Vi vil også gi anbefalinger for eksponeringsinnstillinger for forskjellige fotograferingssituasjoner, som landskapsfotografering, portrettfotografering og sportsfotografering.
Bestul jakthus – Adobe Lightroom Redigering
Hva er eksponering i fotografering?
Når vi snakker om eksponering i fotografering, refererer vi til mengden lys som når bildesensoren eller filmen i kameraet. Det er 2 kamerainnstillinger som påvirker den faktiske “lysekspoen” til et bilde: lukkerhastighet og blenderåpning. Den tredje innstillingen, ISO, påvirker også lysstyrken i bildene dine, men den er ikke direkte relatert til eksponering. Det er viktig å merke seg at du også kan justere lysstyrken i et bilde ved å redigere det i etterbehandling som Adobe Photoshop på datamaskinen din.
Eksponering forvirrer selv erfarne fotografer fordi det er så mange kombinasjoner av lukkerhastighet, blenderåpning og ISO-innstillinger som kan gi et bilde med riktig lysstyrke. Å mestre eksponering handler ikke bare om å ta et bilde med riktig lysstyrke. Det handler om å balansere disse tre innstillingene slik at resten av bildet ser bra ut, fra dybdeskarphet til skarphet. Dette er jo selvfølgelig noe man må øve seg på. Jeg kommer ofte hjem med uklare, mørke, lyse bilder. Men har lært at, ta noen test bilder først.
Hvis du virkelig vil mestre eksponering, er det ikke nok å bare lese om det, dette er mer praktisk oppgave. Du må også komme deg ut i feltet og øve på det du har lært. Det finnes ingen snarvei for å lære en ferdighet som dette. Men hvis du kan legge et solid grunnlag, vil du ha en stor fordel når du går ut og øver på det selv. Målet med denne omfattende artikkelen er å lære deg alt det grunnleggende du trenger å vite om eksponerin – så håper vi at du lærer noe :)
Lukkerhastighet
La oss begynne med en av de viktigste innstillingene: Lukkerhastigheten – det er rett og slett hvor lang tid kameraet ditt bruker på å ta et bilde. Dette kan være 1/100 sekund, 1/10 sekund, tre sekunder eller fem minutter, avhengig av innstillingene du velger. Noen fotografer bygger til og med egne kameraer som tar tiår for å ta et enkelt bilde – dette er selvfølgelig veldig spesielle folk.
Kameraet ditt tillater ikke at du tar et bilde som varer i tiår. I stedet er den lengste tillatte lukkerhastigheten vanligvis rundt 30 sekunder, selv om det avhenger av kameraet ditt. For eksempel kan du på Nikon D850 ta bilder med hvilken som helst lukkerhastighet fra 1/8000 sekund til 30 sekunder, samt en tidmodus for enda lengre eksponeringer. Andre kameraer tillater vanligvis lignende innstillinger. Du har bulb-modus som lar deg ta bilder i flere minutter.
Hvorfor er lukkerhastighet så viktig?
For det første, som du kan forvente, lar en lang lukkerhastighet (flere sekunder) mye lys komme inn. Hvis du tar et normalt dagslys bilde med en lukkerhastighet på 30 sekunder, vil du få et bilde som er helt hvitt. Det motsatte er også sant; en rask lukkerhastighet slipper bare inn en liten mengde lys. Hvis du tar et bilde om natten med en lukkerhastighet på 1/8000 sekund, vil bildet være helt svart.
Den andre store effekten er bevegelsesuskarphet i bildene dine. Som forventet fanger en lang lukkerhastighet (for eksempel fem sekunder) alt som beveger seg under eksponeringen. Hvis en person går forbi, kan de vises som en uklar strek over bildet, siden de ikke er på ett sted lenge nok til at den lange eksponeringen kan fange dem skarpt. Det kalles bevegelsesuskarphet.
Sammenlignet med det fanger en rask lukkerhastighet (for eksempel 1/1000 sekund) bevegelsen mye bedre i bildet ditt – selv om noe beveger seg raskt. Du kan fotografere et fossefall med 1/1000 sekund og se individuelle vanndråper som er frosset i luften. Uten et kamera ville de kanskje vært usynlige.
Det er to typer bevegelsesuskarphet du kan oppleve på grunn av lukkerhastigheten: kamerabevegelsesuskarphet og motivbevegelsesuskarphet.
Hvis du tar bilder uten stativ, kan kamerabevegelsesuskarphet være betydelig. Det er umulig å holde kameraet helt stille mens du tar et bilde, og selv lett risting kan føre til svært uskarpe bilder. Det er en av grunnene til at mange fotografer ender opp med å bruke stativ! (Det er også andre fordeler med stativ.)
Imidlertid beskytter et stativ ikke mot bevegelsesuskarphet i motivet. For eksempel, hvis du tar landskapsbilder på en blåsende dag – selv med stativ – kan du ende opp med områder av uskarphet, som vist på bildet over. Dette kalles motivbevegelsesuskarphet.
Noen ganger kan du bruke kamera- eller motivbevegelsesuskarphet på en kunstnerisk måte, og det ser bra ut. Hvis du for eksempel fotograferer skyer mens de passerer gjennom Rondane Nasjonalpark, kan en lang lukkerhastighet være et fint preg: Eksempel: Bilde av noen få skyer og en elv med en lukkerhastighet på 20 sekunder
Rondane Nasjonalpark
Imidlertid vil du i mange tilfeller ønske å eliminere bevegelsesuskarphet slik at hele bildet ditt er skarpt. Hvis det er målet ditt, må du velge en lukkerhastighet som er rask nok til å fryse enhver bevegelse. Så, hvilken lukkerhastighet skal du bruke? Er det et godt område som vanligvis gir skarpe bilder av bevegelige motiver?
Ikke egentlig, fordi det avhenger av noen andre faktorer – mest av alt, mengden bevegelse i scenen din. Hvis motivet ditt beveger seg veldig raskt, trenger du en rask lukkerhastighet. Hvis motivet ditt står stille eller bare beveger seg veldig sakte, kan du klare deg med en lengre lukkerhastighet.
I tillegg, jo mer du zoomer inn (dvs. jo lenger brennvidde du bruker), desto mer forstørres bevegelsesuskarphet. Så du vil finne ut at du generelt trenger raskere lukkerhastigheter for å fryse bevegelse ordentlig når du bruker en teleobjektivlignende linse.
Den beste måten å lære alt dette på er å fortsette å øve. Over tid vil du bygge opp et godt mentalt bilde av hvilke lukkerhastigheter du kan bruke i en bestemt situasjon uten å risikere bevegelsesuskarphet. Enten det er 1/250 sekund, 1/10 sekund eller 20 sekunder, vil det bli en rutine. Etter at du har tatt et bilde i felten, kan du se på det og se om det er noen uskarphet når du zoomer inn. Hvis det er tilfellet, trenger du en raskere lukkerhastighet.
Bilde av elv på Haukelifjell – Av Kenneth Hauen
Vil du ha et rask og enkelt tips? Bruk 1/500 sekund eller raskere for sports- og dyrelivsfotografering. Bruk 1/250 sekund eller raskere for teleobjektivportretter. Bruk minium 1/100 sekund eller raskere for portrett- eller reisefotografier med f.eks 24-70 / 50mm / 80mm der motivet ditt ikke beveger seg for mye. Hvis motivet ditt er helt stille, og du har et stativ, kan du bruke hvilken som helst lukkerhastighet du vil.
Disse er generelle forslag, men de er et godt utgangspunkt. Målet ditt bør imidlertid være å vokse forbi disse tipsene og utvikle din egen mentale modell i stedet. Lukkerhastigheten er en av de mest intuitive aspektene ved eksponering, og litt øvelse vil være nok til å forbedre fotografiene dine betydelig.
Blenderåpning
Blenderåpning ligner på “pupillen” i objektivet ditt. Akkurat som pupillen i øyet ditt, kan den åpnes eller krympes for å endre mengden lys som passerer gjennom. Blenderblader fungerer mye som pupillen i øynene dine. Om natten utvider pupillene seg slik at du kan se ting lettere. Det samme gjelder blenderen. Når det er mørkt, kan du åpne blenderbladene i objektivet ditt og slippe inn mer lys. Blenderåpningen skrives som f/tall. For eksempel kan du ha en blenderåpning på f/1.4, f/8 eller f/16, og opp til f/22
Det er viktig å huske at blenderåpningen er en brøk. Dette er den største feilen nybegynnere gjør når de snakker om blenderåpning. Hvis du tar feil av dette, vil det være vanskelig å huske hvordan blenderåpning fungerer eller bruke det selv for å oppnå riktig eksponering i feltet.
Forståelse av blenderåpning: Hvilken blenderåpning er større – f/2 eller f/16?
Fordi blenderåpning er en brøk, trenger du bare å huske litt elementær matematikk. 1/2 er større enn 1/16, noe som betyr at f/2 er den største blenderåpningen. Vanligvis vil den største blenderåpningen du kan stille være noe som f/1.4, f/1.8, f/2, f/2.8, f/3.5, f/4 eller f/5.6. Det varierer fra objektiv til objektiv. Den minste blenderåpningen på de fleste objektiver er noe som f/16, f/22, f/32 eller f/64. En f/32 eller F64 er hovedsakelig til for å lage en mye bedre dybdeskarphet, i ekstreme lyse situasjoner, men på en bekostning av skarpheten på bildet.
Bestul Jakthus © Kenneth Hauen
Så hvilken blenderåpningsinnstilling er best for fotografering og å oppnå riktig eksponering i kameraet? Det avhenger av bildet. Blenderåpning påvirker mange deler av et bilde, men den har to effekter som er viktigere enn noe annet: eksponering og dybdeskarphet.
Jo større blenderåpning du bruker, jo lysere blir bildet ditt – jo mer lys fanger du. Igjen fungerer pupillene dine akkurat som dette også; de åpner eller lukker seg for å slippe inn forskjellige mengder lys. Så når du prøver å eksponere et bilde riktig, er det viktig å være oppmerksom på blenderåpningsinnstillingen din.
En stor blenderåpning slipper inn mer lys. Blenderåpninger som f/1.4 og f/2 lar deg praktisk talt se i mørket. På den annen side slipper en liten blenderåpning som f/16 (med nesten lukkede blenderblader) inn mye mindre lys. Hvis du prøver å fotografere Melkeveien med f/16, vil det endelige bildet være nesten svart.
Ved å endre blenderåpnings- og lukkerhastighetsinnstillingene kan du fange akkurat den mengden lys du ønsker – noe som resulterer i et bilde med riktig eksponering. Det er det som gjør blenderåpningen så kraftig.
For dette bildet brukte jeg en blenderåpning på f/1.8 – den største blenderåpningen på objektivet mitt. Med en mindre blenderåpning ville du ikke sett så mye detaljer i Melkeveien. Bildet ville vært mye mørkere.
ISO – Ikke en del av eksponering
ISO er interessant. Det lyser opp bildene dine, men det er ikke en del av den “lysekspoen” til bildet ditt, siden det ikke påvirker mengden lys som når bildesensoren din (definisjonen på eksponering). I stedet lyser den bare opp et bilde i kameraet etter at bildesensoren allerede er eksponert for lys.
Det er nyttig å øke ISO når du ikke har noen annen måte å lyse opp bildet på – for eksempel når bruk av en lengre lukkerhastighet vil legge til for mye bevegelsesuskarphet, og du allerede er på største blenderåpning. Det er en meget verdifull innstilling å ha, men det er ikke bare gode nyheter. Når du øker ISO, blir bildene dine lysere, men du vil også fremheve korn (også kjent som støy) og misfargede piksler i bildene dine. Likevel vil en høyere ISO være nødvendig når eksponeringen din er for dunkel, og du ikke har noen annen måte å ta et lyst nok bilde på. I slike tilfeller er å øke ISO en veldig verdifull teknikk å forstå.
Rødpandaen Adrian i Dyreparken
ISO-skalaen er enkel å huske. Ved høyere tall blir bildene dine lysere, men du vil også se mer og mer støy. De viktigste stoppene på ISO-skalaen er 100, 200, 400, 800, 1600, 3200 og 6400. Noen kameraer går utover dette området, i begge retninger, som ISO 25 600-bildet ovenfor. Du kan også sette mellomliggende ISO-verdier på 1/3 eller 1/2 stopp, som ISO 640 eller ISO 1250.
Den laveste ISO-verdien på kameraet ditt kalles “base ISO”. Vanligvis vil base ISO være 100, men noen kameraer har ISO 64, ISO 200 eller noe annet i stedet. Dette er det laveste naturlige ISO på kameraet ditt. Hvis du setter base ISO og eksponerer bildet ditt riktig, vil du ende opp med den beste bildekvaliteten og det laveste antallet synlige støyelementer.
Merk: Noen kameraer har ekstreme “LO” -verdier for ISO, som ISO 32 eller ISO 50 – Som f.eks Canon 5D Mark IV har laveste på 50. Unngå å bruke disse innstillingene, da de er simulerte og kan redusere bildekvaliteten din. Det samme gjelder simulerte “HI” ISO-innstillinger. Noter: De tilbyr ingen fordeler fremfor å lyse opp bildet i etterbehandling, og de kan til og med skade bildets dynamiske område (skygge- og høydepunktdetaljer). Etter erfaring har jeg brukt ISO 50 på de fleste bildene mine – har til dags dato ikke funnet problem med det. Men det kan hende jeg er vandt med de – skal teste etter hvert.
Flamingo i Dyreparken i Kristiansand
Anbefalte eksponeringsinnstillinger for ulike situasjoner
Nå som vi har diskutert de tre viktigste kamerainnstillingene for eksponering – lukkerhastighet, blenderåpning og ISO – la oss se på noen anbefalte eksponeringsinnstillinger for forskjellige fotograferingssituasjoner. Disse retningslinjene vil gi deg en god start, men husk at de kan variere avhengig av lysforhold, motiv og personlig preferanse.
Landskapsfotografering (ikke om natten)
Landskapsfotografering er ofte assosiert med å fange naturens skjønnhet og vidstrakte landskap. For å oppnå riktig eksponering i landskapsbilder, er det noen anbefalte innstillinger du kan prøve.
Blenderåpning: For å oppnå stor dybdeskarphet og skarphet gjennom hele bildet, kan du bruke et mellomstort til lite blenderåpning, for eksempel f/8 eller f/11. Dette vil sikre at både forgrunnen og bakgrunnen er skarpe.
Lukkerhastighet: I de fleste landskapsbilder er det ikke mye bevegelse, så du kan bruke en lengre lukkerhastighet for å få nok lys inn i bildet. Prøv en lukkerhastighet på rundt 1/60 sekund eller langsommere. Hvis du bruker et stativ, kan du til og med gå enda lenger og prøve eksponeringer på flere sekunder for å fange detaljer i skyer eller fossefall.
ISO: Fordi landskapsbilder vanligvis tas i godt lys, kan du bruke en lav ISO-verdi som 100 eller 200 for å oppnå høyest mulig bildekvalitet og redusert støy.
Bondhusvatnet – Folgefonna – Bondhusdalen
Portrettfotografering (uten blits)
Portrettfotografering handler om å fange følelser, personlighet og skjønnhet hos mennesker. Når det gjelder eksponeringsinnstillinger for portretter, er det noen viktige faktorer å vurdere.
Dådyr i Dyreparken i Kristiansand
Blenderåpning: For å oppnå en fin uskarphet i bakgrunnen og isolere motivet, kan du bruke en stor blenderåpning som f/2.8 eller f/4. Dette vil gi deg en vakker bokeh-effekt og legge vekt på motivet.
Lukkerhastighet: I portrettfotografering er bevegelsesuskarphet vanligvis ikke en bekymring, så du kan bruke en litt langsommere lukkerhastighet for å få nok lys inn i bildet. Prøv en lukkerhastighet på rundt 1/125 sekund eller langsommere. Hvis modellen beveger seg mye, kan du øke lukkerhastigheten for å fryse bevegelsen.
ISO: Bruk en lav ISO-verdi som 100 eller 200 for å sikre best mulig bildekvalitet og redusert støy i portrettbildene dine.
Sports- og dyrelivsfotografering
Sports- og dyrelivsfotografering krever ofte raske reaksjoner og evnen til å fryse bevegelse. Her er noen anbefalte eksponeringsinnstillinger for å oppnå skarpe bilder i disse situasjonene.
Blenderåpning: Bruk en stor blenderåpning som f/2.8 eller enda større for å få nok lys inn i bildet og isolere motivet fra bakgrunnen. Dette vil også bidra til å oppnå en fin uskarphet i bevegelsesuskarpheten.
Lukkerhastighet: I sports- og dyrelivsfotografering er bevegelse en viktig faktor. Bruk en rask lukkerhastighet som 1/500 sekund eller raskere for å fryse bevegelse og fange øyeblikket nøyaktig.
ISO: Bruk en høyere ISO-verdi som 800, 1600 eller 3200 for å kompensere for mindre lysforhold og sikre at du får nok lys til å oppnå en rask lukkerhastighet.
Geiter ved Bruhaug på Hovden
Noen anbefalte eksponeringsinnstillinger
For å oppsummere, her er noen generelle retningslinjer for eksponeringsinnstillinger basert på fotograferingssituasjon:
- Landskapsfotografering: Bruk en mellomstor til liten blenderåpning, en lengre lukkerhastighet og en lav ISO-verdi.
- Portrettfotografering: Bruk en stor blenderåpning, en moderat lukkerhastighet og en lav ISO-verdi.
- Sports- og dyrelivsfotografering: Bruk en stor blenderåpning, en rask lukkerhastighet og en høy ISO-verdi.
Det er viktig å merke seg at disse retningslinjene er et utgangspunkt, og du kan justere innstillingene etter behov basert på lysforhold, motiv og personlig preferanse.
Eksponering er en viktig del av fotografering som krever forståelse og praksis. Ved å beherske lukkerhastighet, blenderåpning og ISO kan du kontrollere mengden lys som når bildesensoren, og oppnå bilder med riktig lysstyrke og detaljer. Husk at eksponering er en balanse mellom disse innstillingene, og det er viktig å prøve deg frem og øve for å mestre teknikken. Vi håper denne artikkelen har gitt deg en solid forståelse av eksponering i fotografering og gitt deg nok kunnskap til å ta flotte bilder i ulike situasjoner. Husk at eksponering er en kreativ kunstform, og det er ingen absolutte regler. Utforsk, prøv deg frem og finn din egen stil! Har du spørsmål så skriv i kommentarfelt eller kontakt oss.
0 Comments