Kameraets sensorstørrelse

Kameraer har gjennomgått en enorm utvikling fra de tidligste dagene med film til dagens digitale sensorer. For både hobbyfotografer og profesjonelle kan det være nyttig å kjenne til de forskjellige sensorene som har blitt brukt gjennom tidene. I denne guiden vil vi utforske kameraenes sensorstørrelser, for så å gi eksempler hva de er gode til, og ikke.

Vi må selvfølgelig skriv en liten historie om kameraene. Det første kameraet som ble laget var kjent som “Camera Obscura”(på norsk: hullkamera), og det går tilbake til antikkens tid. “Camera Obscura” betyr mørkt kammer på latin, og det var en enkel optisk enhet som bestod av et mørkt rom eller en boks med et lite hull på den ene siden. Lyset fra utsiden ville passere gjennom hullet og projisere et omvendt bilde av scenen utenfor på den motsatte veggen inne i rommet.

Det første fotografiske kameraet

Det første praktiske fotografiske kameraet som faktisk kunne ta bilder var laget av Joseph Nicéphore Niépce på begynnelsen av 1800-tallet. I 1826 tok Niépce det eldste kjente permanente fotografiet, “View from the Window at Le Gras”. Han brukte en prosess han kalte “heliografi” (soltegning), som involverte en belagt metallplate med et naturlig asfaltmateriale som ble eksponert i et kamera obscura i flere timer. Niépces første fotografi var på en metallplate belagt med bitumen, kjent som “bitumen av Judea”. Dette er ikke et filmformat slik vi tenker på det i dag, men en form for tidlig fotokjemisk eksponering. Fancy greier :D

Videre utvikling

Senere ble teknologien forbedret av Louis Daguerre, som utviklet daguerreotypi i 1839. Dette var den første kommersielt praktiske fotografiske prosessen. Daguerreotypier ble laget på sølvbelagte kobberplater, og de hadde høy detaljrikdom. Dette kan regnes som det første praktiske og anvendelige fotografiske formatet. Så da har du lært litt om fotografiens historie, men nå skal vi ikke vente med å gå igjennom alle formatene.

Under ser du et Pronto fra ca 1930-40-tallet

Hva er kameraets sensor?

En bildesensor i et kamera fungerer som det digitale motstykket til filmen i et analogt kamera. Den registrerer lyset som kommer gjennom objektivet og konverterer det til elektroniske signaler for å lage et bilde. Sensoren består av et antall piksler, som måler lysstyrken til ulike deler av bildet. Størrelsen på bildesensoren påvirker kvaliteten på bildet som produseres. En større bildesensor har større piksler og kan samle opp mer lys, noe som gir høyere bildekvalitet og mindre støy. Illustrasjonene nedenfor er laget av meg.

Digitale Sensorformater

1. Medium format: Dette er det største sensorformatet som ofte brukes i profesjonelle og mellomstore kameraer. Det gir eksepsjonell bildekvalitet og detaljnivå på grunn av den store sensoren. Kamera sensorstørrelsen brukes for eksempel Hasselblad kameraer. Kameraene og objektivene er også større og dyrere.
2. Full-frame (35mm) format: Dette er det mest vanlige sensorformatet i profesjonelle DSLR- og speilløse kameraer. Det tilsvarer størrelsen på 35mm film og gir høy bildekvalitet og god ytelse, spesielt i svakt lys.
3. APS-H format: Dette formatet brukes i noen eldre profesjonelle DSLR-kameraer. Det er litt mindre enn full-frame, men større enn APS-C, og gir god bildekvalitet og ytelse.

1. APS-C format: Dette er et populært sensorformat som brukes i mange DSLR- og speilløse kameraer. Det er mindre enn full-frame, men gir fortsatt god bildekvalitet og er vanlig blant entusiastiske fotografer.
2. Micro Four Thirds format: Dette formatet brukes hovedsakelig i Micro Four Thirds-systemet, et speilløst kameraformat utviklet av Olympus og Panasonic. Det gir mindre kamerahus og objektiver, men fortsatt god bildekvalitet.
3. 1-inch format: Dette formatet brukes i noen kompakte systemkameraer og premium kompaktkameraer. Det er mindre enn Four Thirds-formatet, men gir fortsatt forbedret bildekvalitet sammenlignet med mindre sensorer.

1. 1/1.7-inch format: Dette formatet brukes i noen high-end kompaktkameraer. Det er mindre enn 1-inch formatet, men gir fortsatt relativt god bildekvalitet og ytelse.
2. 1/2.3-inch format: Dette formatet brukes i mange kompakte og superzoom-kameraer. Det er mindre enn de tidligere nevnte formatene og har vanligvis lavere bildekvalitet og ytelse, spesielt under dårlige lysforhold.
3. 1/1.3-inch format: Dette formatet brukes i enkelte avanserte kompaktkameraer og gir bedre bildekvalitet og ytelse enn mindre sensorer.

Eksempel på APS-C Sensor Canon:

Eksempel på Fullformat sensor – Canon:

Fra de tidligste filmformatene til de mest avanserte digitale sensorene, har hvert kameraformat sitt eget bruksområde. Uansett om du foretrekker den klassiske sjarmen til film eller den moderne til digitale kameraer, finnes det et format som passer dine behov. Ved å forstå disse formatene kan du ta valg om hvilket utstyr som er best for deg.

Filmformater

1. 110 Film
   • Eksempel: Kodak Pocket Instamatic
   • Beskrivelse: Introdusert av Kodak i 1972, 110 film var et kompakt og praktisk format. Det ga kvadratiske bilder og var perfekt for små lommekameraer. Det var veldig populært på 70- og 80-tallet, særlig blant amatører.
2. 135 Film (35mm)
   • Eksempel: Leica M3, Nikon F
   • Beskrivelse: Lansert på 1930-tallet, dette er kanskje det mest kjente filmformatet. 35mm film ga bilder med høy kvalitet og et bredt aspektforhold (3:2). Dette formatet var standard for både amatører og profesjonelle fotografer i mange tiår.
3. 120 Film (Medium Format)
   • Eksempel: Hasselblad 500CM, Mamiya RB67
   • Beskrivelse: Introdusert i 1901 av Kodak, 120 film gir større negativer enn 35mm film. Dette betyr høyere detaljrikdom og bildekvalitet. Medium format kameraer var spesielt populære blant profesjonelle fotografer innen portrett og mote.
4. Large Format (Sheet Film)
   • Eksempel: Linhof Technika, Graflex Speed Graphic
   • Beskrivelse: Large format kameraer bruker store filmplater, typisk 4×5 eller 8×10 tommer. Dette gir ekstremt høy oppløsning og er ideelt for detaljrik fotografering som arkitektur og landskap. Brukt siden midten av 1800-tallet, er de fortsatt i bruk av spesialister i dag.

Fordeler og ulemper med de meste vanlige sensorstørrelsene

Fullformat (36 x 24 mm)

Fordeler:

• Bildekvalitet: Fullformat gir høy bildekvalitet, spesielt i dårlige lysforhold. De større pikslene samler mer lys, noe som resulterer i skarpere bilder med mindre støy.
• Dybdeskarphet: Fullformat gir muligheten til å oppnå en mer begrenset dybdeskarphet. Dette er flott for portretter og kreative komposisjoner.
• Profesjonell bruk: Mange profesjonelle fotografer foretrekker fullformatkameraer på grunn av den høye bildekvaliteten.

Ulemper:

• Størrelse og vekt: Fullformatkameraer og objektiver er større og tyngre enn mindre sensorer. Dette kan være upraktisk for reise eller spontan fotografering.
• Pris: Fullformat er ofte dyrere enn mindre sensorer.

APS-C (23,5 x 15,6 mm)

Fordeler:

• Allsidighet: APS-C-sensorer finnes i både systemkameraer og kompaktkameraer. De gir god bildekvalitet og er mer kompakte og rimelige enn fullformat.
• Reisevennlig: APS-C-kameraer er lettere å bære med seg, noe som gjør dem ideelle for reise- og gatefotografering.
• Pris: APS-C-kameraer er ofte mer budsjettvennlige enn fullformat.

Ulemper:

• Bildekvalitet: Selv om bildekvaliteten er god, kan den ikke helt matche fullformat.
• Dybdeskarphet: Dybdeskarpheten er ikke like begrenset som med fullformat.

Micro 4/3 (17,3 x 13 mm)

Fordeler:

• Kompakt og lett: Micro 4/3-kameraer er enda mindre og lettere enn APS-C. De er flotte for reise og gatefotografering.
• Bildekvalitet: Gir fortsatt god bildekvalitet, spesielt med moderne objektiver.
• Video: Micro 4/3-kameraer er populære blant videofotografer på grunn av deres evne til å ta opp høykvalitetsvideo.

Ulemper:

• Begrenset dybdeskarphet: På grunn av den mindre sensoren er dybdeskarpheten ikke like begrenset som med større sensorer.
• Lysfølsomhet: Micro 4/3 kan ha litt mer støy i dårlige lysforhold sammenlignet med større sensorer.

Til slutt er det kameraets sensor som avgjør kvaliteten på et kamera. Om du ønsker å kjøpe kamera til noen få tusenlapper eller om du ønsker gi noen titalls-tusen er jo helt opp til deg. Uansett hva du velger vil det være du som fotograferer, og står bak kameraet. Har du spørsmål så skriv gjerne i kommentarfeltet under, eller kontakt oss.