Liste over Norske Fjellområder

Fjell er et høytliggende landområde, gjerne over tregrensen. I Norge er fjell i stor utstrekning bølgende vidder, med høyere topper enkeltvis eller i grupper, og dypt nedskårne daler.

Fjell kan dannes ved fjellkjedefoldning, ved vulkanske utbrudd og ved vertikale forskyvninger i jordskorpen langs sprekker.

Fjellenes former er som oftest resultat av de ekstreme kreftene på bergarter med ulik motstandskraft. I Norge vil man ofte se at granitt- og gabbro-områder står opp i høye fjell, mens omliggende bløtere bergarter er tært ned. Formen avhenger av den geologiske bygningen; granitt og gabbro danner gjerne massive fjell som i Jotunheimen og Lyngsalpene.

Er grunnen bygd av lagdelte bergarter, får fjellene andre former. Flattliggende lag danner flate fjellplatåer med bratte sider; står lagene på skrå, dannes såkalte Cuestalandskap, som betyr at en ås- eller fjellrygg som dannes ved forvitring av skråstilte lag av sedimentære bergarter. Disse åsene/fjellene karakteriseres av en bratt skrent på den ene siden og en svakt skrånende helning på den andre siden.

Er lagene foldet, blir fjell utformet som parallelle kammer, som for eksempel de harde benkene står frem og danner ofte bratte stup. Når fjellene opp til snøgrensen, dannes alpine former, idet småbreer graver ut botner med stupbratte vegger. Disse botnene er ofte så store og brede at det bare er smale kammer (egger) mellom dem. Tinder dannes når tre eller flere botnbreer gnager seg inn mot hverandre. Det sises av noen av Norges fjell er skapt for 400 millioner år siden.

Hva er primærfaktor?

Primærfaktor brukes i forbindelse med definisjonen av fjelltopper, og angir hvor mye en forhøyning i terrenget må rage opp over omkringliggende terreng for å bli regnet som en selvstendig topp – jo mindre primærfaktor, jo flere topper.
Hvis man legger til grunn en primærfaktor på 50 meter, har Norge oppunder 190 topper på 2000 moh. eller høyere. Med primærfaktor på 30 meter skal Norge ha 231 topper på 2000 moh. eller høyere.