600-regelen innen fotografi

600-regelen

Dette er en annen variasjon av 500-regelen, den eneste forskjellen er at 500 blir erstattet med 600 – alt annet er det samme og formelen fungerer på samme måte. Resultatet er en litt lengre eksponeringstid.

Hvis du bruker et fullformatkamera, vil ligningen være: 600 / FL = SS

Imidlertid kan denne formelen justeres litt og ta hensyn til beskjæringssensorstørrelsene, slik at den passer til alle andre typer rammer.

Hvis du bruker et beskjæringssensorisk kamera som Nikon eller Canon, må du legge til beskjæringssensorverdien i ligningen: 600 / FL / CF = SS

Igjen er dette bare en tommelfingerregel, og den fungerer kanskje ikke i alle situasjoner, men det kan være verdt å prøve. Fotografering er en kunstform som kombinerer teknikk, kreativitet og kunnskap om kameraets funksjoner. En av de grunnleggende reglene innen fotografering er den såkalte “600-regelen”. Denne regelen er avgjørende for å oppnå skarpe og velbalanserte bilder, spesielt når det gjelder å fotografere stjerner og nattehimmelen. La oss dykke inn i denne regelen og utforske hvordan den fungerer med praktiske eksempler.

Hva er 600-regelen?

600-regelen er en enkel formel som fotografer kan bruke for å bestemme den lengste eksponeringstiden som kan brukes for å unngå at stjernene blir uskarpe på grunn av jordens rotasjon. Essensen i regelen er å finne den optimale eksponeringstiden for å unngå stjernespor på bildene dine.

Formelen for 600-regelen

Den grunnleggende formelen er:

Eksponeringstid= 600 /(faktiskbrennvidde×kamerakrok)= Sekunder

​​Eksponeringstid: Den tiden kameraets lukker forblir åpen.

• Faktisk brennvidde: Brennvidden til objektivet du bruker.
• Kamerakrok: Dette er et tall som indikerer sensorens størrelse på kameraet ditt. For fullformatskameraer er kamerakroken vanligvis 1, mens for kameraer med mindre sensorer som APS-C, kan kroker variere (for eksempel 1.5 for Nikon og 1.6 for Canon).

Praktiske eksempler

La oss si at du bruker et fullformatskamera med et objektiv på 50 mm.

Eksponeringstid = (50×1) / 600 = 12 sekunder.

Dette betyr at med en 50 mm linse på et fullformatskamera, kan du eksponere i opptil 12 sekunder før stjernene begynner å bevege seg nok til å forårsake uskarphet.

Men hvis du bruker et kamera med en APS-C-sensor (f.eks. krok på 1.5), vil regelen endres:

Eksponeringstid = (50×1.5) / 600 = 8 sekunder.

Så for samme 50 mm linse, men på et kamera med en krok på 1.5, bør eksponeringstiden være 8 sekunder for å unngå stjernespor.

Viktige poeng å huske

• Jo lengre brennvidden er, desto kortere bør eksponeringstiden være for å unngå bevegelsesspor av stjernene.
• Dette er en retningslinje og kan justeres etter preferanser og bildekvalitet du søker.
• Eksperimentering er nøkkelen. Test forskjellige eksponeringstider for å finne den perfekte balansen mellom eksponering og skarphet.

 

600-regelen er et nyttig verktøy for fotografer, spesielt når man tar bilder av stjerner og nattehimmelen. Å forstå hvordan denne regelen fungerer og hvordan den kan tilpasses ulike kamerainnstillinger, gir fotografer muligheten til å ta imponerende og skarpe bilder av nattehimmelen. Fotografering er en kombinasjon av kunst og vitenskap, og å beherske slike regler åpner dørene til fantastiske visuelle opplevelser.