Innstillingene for stjernefotografering

Hva er de beste innstillingene for stjenebilder, eller nordlysbilder? Svare på det kan være veldig enkelt eller vanskelig. Det første tipset er: Mest mulig lys, men uten å overeksponere bildet.

Planlegg godt hvor du skal ta bilde, når du skal ta bilde. Anbefaler å følge månens sykluser, altså hvis du skal ta bilde når det er fullmåne blir bildene litt lysere enn det du ønsker og mindre stjerner vil syntes.

Bruk en lav lukkerhastighet, ca 20-25sekunder – dette bør gjøre at stjernene stå stille(de kan gi ifra seg en “sti”). Bruk den største blenderåpningen du kan som objektivet ditt kan, så bruk bruk «500 regelen»: f/2.8 og ISO på 3200

Lukkerhastighet

Lukkerhastighet er den første delen av ligningen for å sikre at vi fanger nok lys. Jo lenger lukkeren er åpen, jo mer lys fanges opp. Så hvis målet er å fange så mye lys som mulig, jo lengre lukkerhastighet, jo bedre, ikke sant? Vel, det kan være litt feil her.

Hvis vi ønsket å fange en fotballspiller som slår en golfball og fryse handlingen, ville vi brukt en veldig kort lukkerhastighet. Kanskje noe sånt som 1/2500 av et sekund. Lengre lukkerhastigheter kan bety at noe i scenen endres mens lukkeren er åpen, noe som får det bevegelige objektet til å streke seg på bildet.

Når vi fotograferer stjerner, har vi ikke noe å gjøre med noe som beveger seg så raskt, men det er bevegelse. Himmelen ser ut til å bevege seg med tiden. Selvfølgelig er det vi som beveger oss mens vi er på jorden og jorden roterer rundt sin akse. Denne bevegelsen er langsom, men overraskende merkbar i bilder.

Den gamle tommelfingerregelen er basert på tallet 500 (a.k.a. 500-regelen) som er nevnt i det generiske eksemplet i begynnelsen av denne artikkelen, har vært, og er fortsatt det beste for mange fotografer. Måten den brukes på er ved å dele 500 på den effektive brennvidden til objektivet (i 35 mm termer). Denne regelen som kommer fra filmens dager kan gi “akseptable” resultater. Men vi er ikke ute etter akseptabelt, vi er ute etter de BESTE bildene!

Med moderne digitalkamerasensorer og deres stadig økende oppløsning, svikter ofte “500-regelen” og hver variant av den. Derfor, NPF-regelen.

NPF-regelen bruker noe ganske tung matematikk (spesielt sammenlignet med 500-regelen) for å beregne hva din beste lukkerhastighet vil være. Heldig for oss er regnestykket forhåndsprogrammert på en rekke steder, inkludert PhotoPills. I utgangspunktet bruker ligningen brennvidden din, blenderåpningen og oppløsningen på sensoren din og den delen av himmelen du ønsker å fange (deklinasjon) for å bestemme hvor lang lukkerhastigheten skal være.

Hvis målet vårt er å ha spotstjerner som ikke har spor i det hele tatt, må vi bruke en kort lukkerhastighet. Kortere lukkertider samler mindre lys, så vi må presse dette så langt vi kan.

Her er et eksempel på et skjermbilde fra PhotoPills som viser de beste eksponeringstidene mine med hensyn til å eliminere etterfølgende stjerne. Anbefaler å se på appen fra PhotoPills for dere som vil ta bilder av stjerner.
Bildet vedsiden av viser Canon 5D – Mark IV – Sigma 24-70 f/2.8. 

Med mitt Canon 5D Mk IV på 24 mm går lukkerhastigheten min fra 21 sekunder med 500-regelen helt ned til 5,15 sekunder hvis jeg vil ha helt nøyaktige stjerner (ved f/2,8).

Her er problemet: Hvis du begrenser eksponeringen og dermed lyssamlingsevnen din, vil du øke støyen i bildet. Og det sier seg nok selv at støy er ikke er det beste.

Blenderåpningen

Blenderåpning kan være vanskelig, og igjen så er hva som er “best” veldig avhengig av situasjonen. Målet her er å gå gjennom de ulike metodene slik at du kan vite hvilken innstilling som er best for deg.

Vanligvis vil ressursene fortelle deg om å “skyte vid åpen” eller alltid bruke din største blenderåpning (minste tall). Så hvis objektivet ditt har en fast blender på f/2.8, er det det du bør bruke for astrofotografering.
f/1,4? Ganske bra! 
f/3.5 (vanlig kit-objektiv) – Det er ikke ideelt, men du kan få det til å fungere. Disse vil helt sikkert fungere, men igjen er spørsmålet: Hva er best?

Avveininger
Generelt er linser skarpere hvis de stoppes litt ned. Hvor mye avhenger av det eksakte objektivet du bruker. Et objektiv kan sies å være veldig skarpt ved f/1.4, men det er sannsynligvis skarpere ved f/2.8. Eller et f/2.8-objektiv vil sannsynligvis være skarpere ved f/3.2. Så bare stopp litt, ikke sant? Vel, problemet vi møter igjen er innsamling av lys.

Et objektiv med en blenderåpning mindre enn f/2.8 (dvs. f/3.5, 4, 5.6 osv.) sies å være “sakte”. Dette betyr at de trenger mer tid på å samle samme mengde lys. Med en lengre lukkerhastigheten kan vi enkelt oppnå riktig eksponering, bortsett fra at vi så i forrige avsnitt et problem med det.

Så det ser ut til at vi står fast. Det er imidlertid et par måter å løse dette på. Hvis du følger NPF-formelen ovenfra og legger inn en mindre blenderåpning i PhotoPills-kalkulatoren, vil du se at lukkerhastigheten du kan bruke er lengre. Dette skyldes fysikk prinsipper som vi ikke trenger å fordype oss i her. Du vil ikke kunne endre lukkerhastigheten nok til å oppveie reduksjonen i lys forårsaket av å stoppe ned.

Hvis du lurer på hvorfor i det hele tatt gidder å stoppe, prøv det, og du vil kanskje legge merke til at det er en stor fordel når det gjelder å redusere stjernenes oppblåsthet og skape et skarpere bilde med flere detaljer. I tillegg kan det å stoppe ned på enkelte linser redusere betydelig vignettering forårsaket av skyting på vidt gap, slik at du kan samle lys mer effektivt. 

ISO

Høye ISO-innstillinger forårsaker ikke støy. Jepp, du leste det riktig nå. Høy ISO er korrelert med støy i et bilde, men det tilsvarer ikke årsakssammenheng. De virkelige årsakene kan være komplekse, men satt i den enkleste forklaringen er støy i bildene dine forårsaket av eksponeringen din, eller at det mangler.

I denne sammenhengen refererer eksponering til lyset som faktisk kommer inn i kamerasystemet. Dette lyset kommer fra en kombinasjon av to elementer; Hvor lang tid lukkeren er åpen og størrelsen på denne åpningen. I en verden med flere og flere kamera sensorer som er «ISO-invariante», kan ISO betraktes mer som et etterbehandlings verktøy enn noe annet.

Kort sagt, når mindre lys får slippe til sensoren, økes støyen drastisk. Dette betyr at det er svært viktig å prøve å samle så mye lys som er praktisk for en gitt situasjon.

Korrekt eksponering

Så hvordan vet man når de har oppnådd riktig eksponering. Din beste venn når det gjelder å få riktig eksponering i astrofotografering er histogrammet ditt. Om natten vil selv et undereksponert bilde se fint og lyst ut for dine mørke justerte øyne når det blinker på baksiden av LCD-skjermen, ikke stol på dette. Sjekk det histogrammet for å sikre at du har en fin balansert kurve plassert i midten av grafen.

Hvis du tilfeldigvis har et kamera som er ISO-invariant, kan du slippe unna med å la ISO-en være nede hvis du vil. Dette kommer med den potensielle fordelen av økt dynamisk rekkevidde og ikke å måtte bekymre deg for overeksponering og klipping av høydepunkter (noe som kan føre til at stjernene «blåses opp» i bildene). Den eneste ulempen i dette tilfellet er at du ikke kan se bildene dine mens du tar dem.

Vær imidlertid forsiktig! Hvis kameraet ditt ikke er helt ISO-invariant, vil bildet vise ekstra støy når du øker eksponeringsglidebryteren i posten.

Noen personlige forslag.

1. Ta bildene i RAW. På grunn av etterbehandlingen.
2. Bruk et stativ.
3. Objektiv som har blender på f/2.8 -> f/1.0 og 24mm
4. Bruk Bulb innstillingen – denne lar deg ha en eksponering så lenge du ønsker – bruk en utløser kontroll.
5. Bruk «timer» – etter du har trykket på lukker knappen så tar det 3-10 sekunder før kamera tar bilde. Kjekt.
6. Sett ned lyset på “Live View mode” hvis du bruker det.
7. Bruk manuell fokus – bruk zoomen på kameras Live View slik at du kan stille inn fokuseringen
8. Skru av bildestabilisator i innstillingene på kameraet ditt. Å ha disse på kan gjør at bildene dine blir uklare.

Hvert motiv er selvfølgelig forskjellig, men disse kamerainnstillingene vil hjelpe deg å komme nærme på å fotografere den ideelle nattehimmelen. Følgende er våre forslag til de beste kamerainnstillingene for stjerner. Bare juster til din stil eller preferanse.

• Eksponerings modus: Manuell eller Bulb-modus
• Blenderåpning: f/2,8 eller så raskt som objektivet tillater
• Lukkerhastigheten: 15-30 sekunder
• ISO: 800-1600 / eller høyere
• Hvitbalanse: Auto
• Fokus: Manuell
• Filtype: Raw
• Selvutløser: Aktivert, 3-10 sekunder